På det vakre Sildpollneset, midt i Austnesfjorden har fjordens befolkning samlet seg for å høre kristen forkynnelse siden slutten av 1800 tallet.
I 1890 ble det reist et bedehus på Sildpollnes. Vinteren 1891 ble det tatt i bruk, selv om det «måtte sies å være i en uferdig stand», som det står i Kallsboken for Vågan prestegjeld. Penger til å sette det i ferdig stand ble gitt av stedets folk, samt et tilskudd fra Nordlandske kirke- og skolefond.
Bedehuset fikk strenge regler om at forkynnelsen måtte være evangelisk luthersk, og at all slags misbruk eller uverdig bruk av huset skulle være utelukket.
Da fisket i Austnesfjorden avtok rundt århundreskiftet og kommunikasjonen endret seg, ble det foreslått å flytte huset. Liland, Laupstad og Langstrand var alle foreslått, men alle avstemninger på sammenkalte møter ga et tydelig flertall for å beholde huset på Sildpollnes.
Ettersom årene gikk, ble huset noe utvidet, og fikk både klokke og tårn. Gitt i gave. Her kan også nevnes at man hadde utstilling av en 22 fot lang fangarm fra en blekksprut fanget i Hadsel. Den ble vist fram for 25 øre pr. person, og inntekten gitt til bedehuset.
Fra kirkegården i Kvalvik ble anlagt i 1908, ble det avholdt begravelser fra bedehuset.
Under biskop Krohn Hansens visitas i Vågan i 1959, tok han til orde for å vigsle bedehuset til kapell. Det ble omsøkt, og kapellet ble vigslet til kirkelig bruk av biskop Wisløff den 19. juni 1960. Etter hvert ble det skaffet til veie orgel, døpefont, alterutstyr og altertavle. Kommunen påtok man seg å ta på seg utgiftene til brensel, varme m.m. ved bruk av bedehuskapellet. Den første konfirmasjonen ble avholdt den 17. juli samme år, med 19 konfirmanter.
Dugnadsviljen for kapellet har gjennom årene vært stor, og tilhørigheten til bygget er sterkt for menneskene i Austnesfjord-området.
Fra å ha fjordens mest sentrale beliggenhet for båt, ble kapellet på ”neset” mer avsides etter at veien kom, og bilen er framkomstmiddel. Sildpollnes kapellet har et vakkert kirkerom, med ca 100 sitteplasser. Rommet egner seg godt for lokalbefolkningens kirkelige behov, og brukes også til mindre konserter.
